Fakta om radon
Publisert 14.07.2006 , oppdatert 04.12.2009, 07:57
Stikkord: Radon
Radon er en usynlig og luktfri gass, som dannes kontinuerlig i jordskorpa. Utendørs vil radonkonsentrasjonen normalt være lav, og helsefare oppstår først når gassen siver inn og oppkonsentreres i vårt innemiljø.
Hvordan dannes radon?
Naturlige radioaktive stoffer som uran, finnes i varierende konsentrasjoner i berggrunn og jordsmonn. Når uran henfaller, dannes nye radioaktive stoffer, deriblant radium og radon. Radon er en edelgass og har liten evne til å binde seg til faste stoffer. Det fører til at radon lett unnslipper materialer og frigjøres til luft.
Måleenhet
Radonkonsentrasjon i luft benevnes med enheten becquerel per kubikkmeter luft (Bq/m3), og i vann med becquerel per liter vann (Bq/l, eventuelt kBq/m3).
Becquerel
Radioaktive stoffer er ikke stabile, og vil sende ut energi i form av stråling samtidig som nye stoffer dannes. Denne prosessen kalles radioaktivt henfall eller nedbryting og kan ikke stoppes eller påvirkes. Én becquerel (Bq) er definert som ett henfall per sekund.
Halveringstid (T1/2)
Henfall eller nedbryting av radioaktive stoffer skjer ved utsendelse av partikler eller stråling. Ved nedbryting dannes en datternuklide. Strålingen fra en radioaktiv kilde vil avta gradvis og vil være avhengig av halveringstiden. Når det har gått én halveringstid har strålingsintensiteten avtatt til det halve. Radon har en halveringstid på 3,82 dager. |