En mobiltelefon er en kombinert radiosender og -mottaker som er knyttet til et telefonnett. Det sitter en sender i mobiltelefonen og en landbaserte radiosender i basestasjonene. Mobilen trenger basestasjoner for å fungere og det finnes tusenvis av basestasjoner over hele landet.
Når man snakker i en mobiltelefon eksponeres man for radiobølger eller elektromagnetiske felt (EMF). EMF er betegnelsen på de elektriske og magnetiske felt som befinner seg rundt blant annet elektrisk utstyr. Noe av energien fra radiobølgene absorberes i hodet når telefonen holdes inntil øret, men disse temperaturstigningene er så minimale at man ikke vil være i stand til å merke dem. Den varmen man kan kjenne etter lange samtaler stammer fra batteriet i telefonen, og utgjør ingen fare.
Forskning på mobiltelefon og helse
Det er forsket mye på bruk av mobiltelefon og sannsynligheten for negative helseeffekter. Dagens forskning gir liten grunn til å bekymre seg for helserisikoen ved mobilbruk.
Det finnes ikke vitenskapelige holdepunkter for at det er sammenheng mellom bruk av mobiltelefon og utvikling av hurtigvoksende svulster i hjernen. For svulster som vokser langsomt, er det for tidlig å utelukke muligheten for en sammenheng med mobilbruk. Dette er foreløpig studert hos personer som har brukt mobil i inntil 15 års tid, studiene gir liten støtte for en sammenheng.
Det er forsket på muligheten for effekter som kreft og redusert forplantningsevne. Mange studier er også gjennomført i f.t. effekter på hjerte-karsystemet, nervesystemet, immunsystemet, hørsel, balanse og det hormonelle systemet. Mer detaljert informasjon om dette kan du lese her.
Det er utført færre studier på barn enn voksne. Kunnskapen tilsier ikke at barns bruk av mobiltelefon fører til økt risiko for helseskade. Flere aspekter rundt barn og mobiltelefoni finner du her.
Kan andres mobiler påvirke?
Post- og teletilsynet har i samarbeid med Statens strålevern utført flere målinger av andres mobilbruk for å se hva vi utsettes for i omgivelsene. Målingene viser at de har så lav effekt at de kun utgjør en promille av gjeldende grenseverdi. EMF-verdiene blir lave når det oppstår avstand til telefonen, uansett om det er gode eller dårlig dekningsforhold.
Sender med lav styrke når dekninger er god
Moderne telefoner tilpasser sendestyrken etter avstand til nærmeste basestasjon. Det betyr at de sender med relativt høy effekt når det er dårlig dekning og lav effekt når det er god dekning. EMF-eksponeringen er lavest når det er god dekning.
Så lenge telefonen er i ventemodus gir den bare korte beskjeder til basestasjonen om at den er der. Når en samtale starter, kobler den seg opp mot nærmeste ledige basestasjon og begynner å sende.
Krav til produsentene
I Europa er det regler for hvor sterk effekt en mobiltelefon kan sende med. Det betyr at det ikke er tillatt å selge mobiltelefoner som overstiger grensene for hva som er tillatt. Dette kalles SAR-verdier og indikerer hvor mye energi som absorberes i hodet når mobilen holdes inntil øret. Produsentene må kunne opplyse om SAR-verdi for hver enkelt telefonmodell. De må følge samme standard for å sette CE-merke på produktene.
Strengt regelverk
Norsk regelverk er strengt og tillater ikke at mobiltelefoner utsetter personer for felt med høyere verdier enn fastsatte grenseverdier. Norske grenseverdier er basert på faglige retningslinjer fra den internasjonale strålevernorganisasjonen ICNIRP. Både EU og Verdens Helseorganisasjon (WHO) tilråder å følge ICNIRP - de fleste industriland i den vestlige verden følger de samme retningslinjene som Norge. Mer om grenseverdier
Norske og svenske fagfolk med ekspertise fra hvert sitt fagfelt har nylig gjort en grundig gjennomgang av foreliggende forskning på elektromagnetiske felt og helse.Rapport fra Ekspertgruppen